søndag 3. august 2008

Mye jeg ikke forstår

Det er rart å være hjemme igjen. Alt vi har opplevd kjennes så fjernt allerede. Det er kanskje ikke så rart. Vi lever i to forskjellige virkeligheter. Jeg sitter i Norge, et land der det råder fred. Jeg slipper å bli stoppet av soldater med maskingevær på vei til Bergen, som vil sjekke id-kortet mitt, og om jeg har tillatelse til å dra inn til by'n. For innbyggerne i Betlehem er det annerledes. De må gjennom en checkpoint for å komme til Jerusalem. En tur som før tok 10 minutter, kan nå ta flere timer. Og man må ha tillatelse til å komme gjennom. 

Det er mye jeg ikke forstår, men én ting som virkelig gjør meg opprørt, er hvordan resten av verden kan godta det som skjer. 
Hvordan kan vi sitte stille og la Israel bygge en mur, som separerer familier, avskjærer bønder fra sitt land og gjør det umulig for mange å reise innad i eget land? Hvordan kan vi godta at Israel bryter internasjonal lov, ved å bygge bosetninger på okkupert land? Hvordan kan vi godta all trakasseringen den israelske hæren utøver hver dag mot palestinerne de møter i checkpointene? 

Og hvordan kan Israel legitimere dette med å påstå at alt er "for security reasons?" 
Hva er det som skal til for at det kan bli fred i Israel og Palestina?


1 kommentar:

Andreas sa...

Hei!
Jeg snublet over bloggen deres, og kan godt kjenne meg igjen i "hjemkostfrustrasjonen" du beskriver... Hvis du/dere føler for å en måte å kunne holde engasjementet opp på, og gjøre en eller annen form for innsats for Palestina spesielt, og fred i området generelt, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i Palestinakomiteen i Bergen. Vi er en broket forsamling av "voksne" Palestinavenner, unge/studenter som har vært på solidaritetsoppdrag i bl.a. Libanon, og (som meg) hjemkomne "Ledsagere" fra Kirkens Nødhjelps "ledsagerprogram". Vi driver med mye og mangt, og er alltid åpen for nye innspill og nye Palestinavenner!

Vennlig hilsen
Andreas Madsen
andmad1976@gmail.com