Etter den alternative guideturen dro vi til Gravkirken, før vi fikk noen minutter til å gå rundt i gatene. Dagen endte med en guidet busstur i Øst-Jerusalem, i området rundt Oljeberget, med Israeli Comittee Against House Demolitions. Sarah fra komitéen var med oss i bussen, og vi stoppet blant annet ved et hus som nylig hadde blitt revet. Dette gjorde sterkt inntrykk på mange av deltagerne. Den israelske bussjaføren nektet forøvrig å dra de stedene vi faktisk ville, sannsynligvis pga. det noe radikale budskapet Sarah ytret. Etter en tur rundt en bosetning, endte dagen, og vi kjørte med bussen tilbake til Beit Sahour – og med riktig registeringsskilt på bussen (gult) kom vi gjennom checkpointet uten å bli stoppet.
mandag 28. juli 2008
Alternativ tur til Jerusalem
Etter den alternative guideturen dro vi til Gravkirken, før vi fikk noen minutter til å gå rundt i gatene. Dagen endte med en guidet busstur i Øst-Jerusalem, i området rundt Oljeberget, med Israeli Comittee Against House Demolitions. Sarah fra komitéen var med oss i bussen, og vi stoppet blant annet ved et hus som nylig hadde blitt revet. Dette gjorde sterkt inntrykk på mange av deltagerne. Den israelske bussjaføren nektet forøvrig å dra de stedene vi faktisk ville, sannsynligvis pga. det noe radikale budskapet Sarah ytret. Etter en tur rundt en bosetning, endte dagen, og vi kjørte med bussen tilbake til Beit Sahour – og med riktig registeringsskilt på bussen (gult) kom vi gjennom checkpointet uten å bli stoppet.
søndag 27. juli 2008
I've got the golden ticket
lørdag 26. juli 2008
Hebron
Gruppa vår, som ble ledet av John fra CPT (Christian Peacemaker Team), ble stoppet av en politimann utenfor Ibrahimmoskeen i Hebron.
John lot seg ikke stoppe. Han ledet oss videre mot vegen vi hadde tenkt oss inn på, men den israelske politimannen gav seg heller ikke.
"The road is closed".
"Hvorfor kan vi ikke gå her?" spør John. Politimannen svarer at vegen er stengt, og når John prøver å få vite hvorfor, får han til svar at det har hendt noe, men det er hemmelig. Om han vil vite hva det er, kan politimannen gjerne eskortere ham til politistasjonen. Dette takker John fint nei til, og vi må snu.
Før vi forlater politimannen, ser John han inn i øynene og sier til oss: "Nå ser dere hvor dumme israelserne kan være". Han gir tegn til at vi skal gå gjennom checkpointen igjen, og ønsker politimannen "Shabat shalom."
John, er en sprek 80 åring fra England. Så én politimann er ikke nok til å stoppe ham. Han fører oss tilbake gjennom gatene med netting over, oppover i høyden og inn i gater bare de som virkelig kjenner Hebron, kan vite om. Til slutt er vi inne i den gaten som angivelig var stengt. Vi kom fra andre siden. Ingenting har skjedd her. Gaten er ikke stengt. Israelsk politi og militær ville bare gjøre det vanskelig for oss.
Vi er internasjonale. Tenk hvilken virkelighet Palestinerne lever i.
-I hebron bor det ca 200 000 palestinere. ca 400 jødiske bosettere, og bosetterne har 2000 soldater til å passe på seg. De sistnevnte gjør dessverre lite eller ingenting når bosettere gjør livet vanskelig for palestinere.-
fredag 25. juli 2008
Møte med en bosetter
Etter å ha fortalt litt om seg selv, sin familie og om Ifrat, fikk deltagerne lov til å stille spørsmål. Det viste seg forholdsvis raskt at han var en dyktig retoriker, som unngikk vanskelige spørsmål på både elegante og mindre elegante måter. Han argumenterte for muren og gjerdene rundt omkring på Vestbredden, men kun så lenge de var satt opp av sikkerhetsgrunner. De fleste spørsmålene tok han med fatning, men når vi kom inn på emnet terrorisme og alternative måter å unngå dette på, økte temperaturen betraktelig. Han svarte ikke skikkelig på spørsmål som involverte lignende konflikter i Nord-Irland og Sør-Afrika, og var ikke overraskende imot en enstatsløsning i regionen.
Møtet med ham var en spennende opplevelse, og ga et godt innblikk i tenkemåten til bosetterne. Selv om de ideologiske bosetterne neppe representerer den jevne israeler, gir de nok et inntrykk av stemningen mange israelere føler.
- SAK
torsdag 24. juli 2008
første møte med palestina
i dag har vi vært på omvisning i betlehem, vi gikk langs muren og besøkte det som før var hovedveien mellom hebron, betlehem og jersalem, men nå førte veien til e brå slutt siden muren går tvers over. i stedet for å kunne kjøre fritt må nå palestinerene igjennom en check point som kan ta timesvis. sporene fra før muren er så tydelige i samfunnet fortsatt og folkene her lever med de hver dag.
Jerusalem
For det første er det gammelbyen. Bare dette lille landstykket sier mye om hvor separert Israel og de Palestinske områdene faktisk er. Vi kom inn gjennom Damaskusporten, og førsteinntrykket er dermed av det muslimske kvarteret. Dette er den mest levende delen av byen. Her finner man mat og krydder, klær og husholdningsartikler. Innimellom finnes en og annen suvernirbutikk, men dette er et sted for befolkningen mer enn til turistenes ære.
Mellom det kristne og det armenske kvarteret oppdaget ihvertfall ikke jeg noen forskjell. Denne delen er for turistene, det er suvernirer så langt øyet kan se. Ikke er det store forskjeller på hva som selges i de forskjellige bodene heller, men det kan lønne seg å sjekke prisen på flere steder. Vi opplevde at den samme veska ble priset til 150 og 400 shekel, med bare et par boder imellom. Men det lønner seg å prute, vi endte med å kjøpe begge to, til 150 shekel stykket.
Det er liten tvil om når man krysser grensa til det jødiske kvarteret. Om ikke flaggene som henger over alt er et hint, så er alle de ortodokse jødene som rusler i gatene et definitivt hint. Her kan man se deler av de gamle murene utgravd i gatebildet, og det er galerier overalt. Personlig syntes jeg dette var den minst interesante delen å rusle i, det er også der det er færrest folk.
Gravkirka er en opplevelse. Kirkas arkitektur er svært representativ for de konfliktene den forårsaket. Akkurat som ingen av kirkesamfunnene klarer å bli enige om hvem som skal ha ansvaret for hva (det er en muslimsk familie som er ansvarlig for å låse opp og igjen), så er nesten alle kirkearkitektoniske stiler fra 300-tallet og til idag representert.
Historien om Jesus som vasker disiplenes føtter har definitivt fått en ny dimensjon etter å ha vandret oppover Oljeberget. Nederst ligger Getsemane. Oliventrærne her er blant verdens eldste, faktisk så gamle at de har vært vitne til at Jesus og disiplene vandret imellom dem. Turen opp til toppen var anstrengende, for vi er ikke akkurat vant til varmen. Men Fadervårkirken og utsiktspunktet på toppen gjorde det vel verdt turen. Turen tilbake til gammelbyen i lokalbuss var også en opplevelse, særlig ryggelyden som hadde hengt seg opp.
Ikke dra på Holocaustmuseet uten guide. Det er fyllt med sitater, men dersom det finnes noen forklarende tekster var de så godt gjemt at jeg ikke kunne finne dem. Men et flott monument er det.
Vi tok lokalbuss fra Damaskusporten og til Betlehem også. Eller, fram til sjekkpunktet. Dette er palestinske busser, og de kjører ikke gjennom sjekkpunktene. Da vi gikk gjennom var det heldigvis ikke noe særlig kø, men vi måtte gå gjennom et par rimelig trange snurreporter. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er der på morgenen , når 3000 palestinere skal gjennom på vei til jobb.
onsdag 23. juli 2008
Dag 2 :)
Vi bestemte oss for å gjøre et forsøk på å besøke Holocaust museet, Yad Vashem i Vest- Jerusalem. Jeg har tidligere besøkt andre Holocaustmuseer, blant annet i USA og Tyskland, og var derfor veldig nyskjerrig på Israel sin presentasjon av historien. Vi ble gitt en time til disposisjon, så det var begrenset hvor mye informasjon du kunne absorbere. Det viste seg fort at man kunne hat god bruk for opptil flere timer, men vi fikk vel alle likevel sterke inntrykk på kort tid. Blant annet var kartet anno 1933 merket med "The State of Israel." Hmm. Het det ikke Palestina da? Details, details. Uansett, jeg satt veldig stor pris på at vi tok oss tid til å dra dit, selv om man måtte være kristisk til hvordan staten Israel bruker Holocausthistorien til å legitimere egne handlinger.
Videre tok vi drosje til Vest Jerusalem der vi møtte Karen, en jødisk jente fra Israel som jobber med dialogen mellom unge Palestinere og Israelere. Hun gjorde et godt inntrykk på oss alle, og fortalte engasjerende om sin "side" i saken, realtivt liberal. Kafeen vi satt på, Cafè Hillel, var blant mange av cafeene som ble bombet for et par år tilbake, så det var en veldig spesiell følelse å sitte der. Karen skildret veldig godt den frykten som Israelere lever med daglig, samtidig som hun så den Palestinske siden. Det var uvirkelig for oss nordmenn å skulle sette oss inn i situasjonen til Israelere i forhold til selvmordsbombere, men samtidig ble det hele veldig virkelig da hun fortalte at 8 mennesker ble drept i akkurat den kafeen vi satt i. Det var flere ting som skilte seg ut fra Øst Jerusalem, blant annet musikkvalget. Butikken ved side av spilte blant annet Coldplay med "Let's Talk." Jeg tror det kalles etterpåklokskap.... De spilte også Kings of Convenience :)
Dette var bare et lite utvalg av dagen, men nå er jeg sliten og vil sove. Håper alt står bra til hjemme.
Christina
(foto: Magnhild)
tirsdag 22. juli 2008
Gamlebyen
Gamlebyen er delt opp i fire kvarterer: det muslimske, det kristne, det jødiske og det armenske. De forskjellig områdene glir helt inn i hverandre, forskjellen er bare hva som selges i bodene. I de små butikkene er det souvenirer det går i; smykker, sandaler, vesker, kunst og religiøse symboler. For min egen del hadde jeg ikke tenkt til å hande så mye, men jeg ser allerede at det kommer til å sprekke.
De trange, brolagte gatene snor seg i et nettverk på kryss og tvers, og jeg hadde lett gått meg vill hvis ikke Maria, reiselederen vår, guidet oss trygt rundt. Gjennom hele byen dufter det av røkelse og parfyme.
En merkelig opplevelse er det å gå i Jesu fotspor langs Via Delarosa, legge handa der han lente seg mot veggen og knele der han falt, da han bar korset mot Golgata. I Gravkirken besøkte vi plassen hvor Jesus ble korsfestet og gravlagt. Vi er enige om at dette kan være symbolske monumenter, men er uenige om det er greit eller ikke. Jesu liv har plutselig blitt mer turistifisert enn hellig, er en følelse flere enn jeg sitter igjen med. Men jeg synes det er fint fordet.
Agnete
Jerusalem
Ved klagemuren var det en gruppe "hjemvendte" jøder fra Sør-Afrika som hadde en slags markering av å ha flyttet hit. En av de talte til resten, og det var spennende å høre på hennes begrunnelse for å komme til Israel, og hvordan hun følte det var her hun hørte hjemme. Samtidig er det vanskelig for meg å forstå hvordan Israel kan føre en politikk der alle jøder og folk med jødisk avstamning, kan komme hit uten egentlig noen som helst tilknytning til landet, mens palestinerne som har bodd her i flere generasjoner, ikke har rett til å vende tilbake.
fredag 18. juli 2008
Hei
Snart klar til avreise.
Salam aleikum!
Jeg liker ikke å gjenfortelle hva andre har opplevd, jeg liker å oppleve selv. Jeg er kjempespent på å reise til Palestina, og føler meg veldig heldig som har fått lov til å bli med på Journey for justice. Jeg vil lære om situasjonen og konflikten, men også møte mennesker og lære om kulturen, se bibelhistoriske plasser og bade i dødehavet!
Jeg håper du vil ta del i reisa vår ved å følge med på bloggen, hvor vi så godt vi kan skal prøve å legge ut våre opplevelser underveis! God sommer!
onsdag 16. juli 2008
titei
jeg er Nina og er 19 aar fra oslo. jeg har vaert CfC'er i aar (et av ettaaaringsprogramene til KFUK-KFUM)og har gjemnnom det blant masse annet vaert 3 maander i Kenya. for oeyeblikket er jeg i Israel paa ungdomsleir med Lions, og har vaert her nede i 12 dager allerede. jeg gleder meg masse til aa moete de andre og faa snakket litt norsk igjenn. men jeg gleder meg ogsaa til aa faa begge perspektivene i konflikten, og laere mer om det som skjer her nede. men naa er det paa tide med middag med vaertsfamilien min. hvis noen er interesert i aa lese mer om hva jeg har gjort her nede har jeg bloggen http://ninas-verden.blogspot.com/ snakkes mer her siden.
Hei hei!
Ha det bra så lenge!
- Saliba Andreas
tirsdag 15. juli 2008
Magnhild, det er meg
Endelig skal jeg få reise på Journey for Justice. Dette har jeg hatt lyst til lenge, og eksamener har satt en stopper for meg to ganger før, men nå er det sommer og ferie. Dermed er jeg på veg til Palestina om 5 dager!
Jeg er 23 år og kommer fra Os. Jeg er student på allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Bergen. Jeg er med i Bergen ICY, KFUK-KFUM Globals ungdomsnettverk. Der har vi jobbet en del med Palestina og kampanjen Keep Hope Alive, Oliventreplantekampanjen. Dette har vært med på å gi meg et økt engasjement for Palestina og situasjonen i Midtøsten. Derfor blir det utrolig spennende endelig å få se landet jeg har lest og hørt så mye om.
Sommerfuglene kribler i min mage også. Jeg er spent på alle de sterke inntrykkene som vil møte meg og hva de vil gjøre med meg. Det er ikke lenge igjen nå. Nedtellingen nærmer seg slutten!
søndag 13. juli 2008
Hva er Journey for Justice?
Journey for Justice er et ledertreningsprogram som ble arrangert for første gang i 2003. Programmet gjennomføres av KFUK-KFUM Global i samarbeid med East Jerusalem YMCA og YWCA of Palestine for å skape et kontinuerlig engasjement for fred og rettferdighet.
Deltakerne er med på forberedelsesseminar i Norge, reise til Palestina og informasjonsarbeid i Norge lokalt i etterkant av reisen. Programmet utfordrer unge voksne i KFUK-KFUM bevegelsen til ta internasjonalt solidaritetsengasjement og fredsarbeid på alvor. Deltakerne får også et grunnlag for å kunne vurdere selvstendig og kritisk situasjonen i Palestina.
Prosjektet bygger på ideen om at internasjonal bevissthet leder til handling i nærmiljøet. For å handle trenger en informasjon og opplevelser som gjør at handlingsalternativer trer klart frem.På prosjektturen til Vestbredden får deltagerne en førstehånds opplevelse av den palestinske hverdagen. De opplever checkpoints, militær okkupasjon og hvordan dette hindrer tilgang til skolegang og helsevesen. I tillegg skal deltagerne oppleve hvordan dette påvirker religionsfrihet, bevegelsesfrihet og kvinners situasjon samt forvaltning og fordeling av ressurser. Det fokuseres på å belyse utviklingen av ikke voldelige demokratiske prosesser i det sivile samfunn og muligheter av å drive fredsarbeid på mikronivå. Ungdomslederne skal etter turen se hvordan dette har relevans til arbeidet driver i Norge.
I ettertid arrangerer gruppen i fellesskap og i egne grupper forskjellige informasjonstiltak, seminarer og solidaritetskampanjer.
Mandag 21. juli 2008 reiser seks jenter og en gutt på tur til Palestina. Følg med på bloggen og ta del i våre opplevelser underveis!